Lærerveilednings-avhengighet

I Nordlandsforskning sin rapport Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring fra 2008 heter det at "lærere som selv er avhengige av ferdig tilrettelagt anvisning fra en lærerveiledning, neppe kan oppdra elever til å arbeide selvstendig med lokale temaer og selvvalgte prosjekter" (s. 30). "Avhengig" er på mange måter et relativt begrep. Det kan ikke være sånn at enhver bruk av lærerveiledning konstituerer avhengighet. Likevel oppfatter jeg i utsagnet over en viss stigmatisering knyttet til læreres bruk av lærerveiledning.

Jeg ser konturene av et lite paradoks: Lærere (såvel som andre yrkesgrupper i skolen) oppfordres til å delta i den digitale delingskulturen ved utveksle gode faglige opplegg på areaner som for eksempel "Del og bruk". Samtidig ser vi at faglige autoriteter, for eksempel Nordlandsforskning, uttrykker skepsis mot bruk av lærerveiledninger, som man må anta er kvalitetssikret på en mye mer betryggende måte enn mye av stoffet som kan finnes på diverse ning'er og wikier. Min noe nølende konklusjon må være at det er knyttet større faglig verdi eller prestisje til det å lage gode opplegg sjøl kontra dyktighet til å plukke ut et godt opplegg og tilpasse det til sin egen klasse. Det er kanskje kulere å være en "deler" enn en "bruker", for å spinne videre på navnet til delingsarenaen nevnt over? Likevel bør det være elevenes utbytte i form av læring som gir mest anerkjennelse, og ikke hvor stor prosent av rammene rundt som er egenprodusert. Hm. Lett å leke klok når man står på sidelinja.

I rapporten Lærebokvalg - en formalisert og systematisk prosess? (Agnete Andersen Bueie, Høgskolen i Vestfold, 2002) sier 62,5% av de spurte vgs-norsklærerne at lærerveileningen er av ganske stor eller svært stor betydning ved valg av læreverk. Til sammenligning sier 9,5% av lærerne at lærerveiledningen har ganske liten eller ingen betydning (s. 41). Til gjengjeld er det ingen av de spurte lærerne som oppgir at de bruker lærerveiledningen(e) "veldig ofte".

Undersøkelsen avklarer ikke hva slags type lærerveiledning lærerne foretrekker, hvilken type bruk lærerne ser for seg når de velger eller hva slags bruk de ender opp med å gjennomføre.

Lærerveiledninger er ikke vanlig hyllevare i skolebibliotek. Kanskje burde de være det? Mange lærere ser på biblioteket først og fremst som en ressurs for elevene, mens vi som jobber i biblioteket ønsker at det skal oppfattes som en ressurs både for elever og ansatte.

Det stilles store krav til dem som skal undervise i videregående skole, og antagelig trenger mange lærere støtte både fra lærerkolleger, lærerveiledninger, digitale "støttegrupper" og alle gode krefter vi som arbeider i støttefunksjoner kan moblisere. Endringer i læreplanene i 2010 gjør for eksempel at det er sterkere krav om yrkesretting av fellesfagene på yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Antagelig er dette i realiteten vanskelig å få til på en vellykket måte, ettersom de fleste fellesfaglærere nødvendigvis har begrenset praksis fra håndverksfag. I tillegg er det ikke alltid slik at en lærer underviser på samme yrkesfaglige utdanningsprogram mange år på rad - ett år kan det være elektro-yrkesretting som er påkrevd, året etter er det kanskje yrker som bygger på mediefag man skal yrkesrette mot. På en stor skole med mange forskjellige yrkesforberedende utdanningsprogrammer kan det gå årevis før man får tilbake et utdanningsprogram man har hatt før. Jeg ser for meg at kravet om yrkesretting kan oppleves som ganske uoverkommelig hvis man ikke har hjelp av et godt læreverk og ditto lærerveiledning som støtter opp under intensjonen. Selvfølgelig i tillegg til et godt samarbeid med lærerne som underviser i programfagene, og faktisk med lokalt næringsliv, som kunnskapsløftet legger opp til på mange læreplaner. Steinhardt program.

Jeg aner et eventuelt tema for hjemmeeksamen her. Yrkesretting er et tema jeg er interessert i, og jeg har en ekstra "soft spot" for yrkesfag. Jeg har registrert at noen fag er vanlige å yrkesrette fra forlagenes side ved å utgi forskjellige varianter av lærebøkene som er tilpasset de forskjellige utdanningsprogrammene, dette ser vi blant annet innenfor matematikk og engelsk. Andre fag, som naturfag og norsk, er mindre vanlig å dele opp på den måten. Kanskje er lærerveiledningene mer behjelpelige med yrkesretting innenfor disse fagene? Eller de tilhørende nettsidene?

Og er det en motsetning mellom yrkesretting på den ene sida og på den annen side det faktum at yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram i mange tilfeller skal opp til samme eksamen? Spiller det noen rolle om det er kjoletøy man regner areal av, eller om det er plater av lettmetall? Eller om arealet er en rent teoretisk størrelse, som man regner på bare for å sette to streker under et teoretisk svar? Jeg spørger kun, men kanskje gjør jeg det til mitt "kall" å svare på noe av dette.