Jeg har et stort ordforråd, og jeg er ikke redd for å bruke det. Men sammenlignet med Bachmann og Haug, forfatterne av rapporten Forskning om tilpasset opplæring (Høgskolen i Volda, 2006), er vel de fleste av oss glade amatører. For hva er egentlig en "systeminternt trukket differanse"? Jo, det er en "bestemt funksjonell kode som virker strukturerende på systemets iakktagelser og kommunikasjon" (s.23). Vel, denne typen strukturert kommunikasjon blir litt for systemintern for meg. Antagelig er jeg på feil side av den trukne differansen.
Men bokanmeldelser til side, her skal det læres! Første oppgave: Hva er egentlig tilpasset opplæring, og hvordan skiller den seg fra differensiert opplæring? Og er det egentlig mulig å finne ut ved hjelp av denne rapporten?
Min hovedteori etter nærlesning av side 23 og 24 er at begrepet differensiert opplæring handler om variasjon av metode, ut fra en tanke om at alle burde beherske flere måter å lære på, og ut fra en tanke om at noen elever lærer best på den ene måten, noen best på en annen, og variasjon gir alle sin tur til å lære best. Tilpasset opplæring ser ut til å bli brukt i forhold til enkeltelevers forskjellige forutsetninger, kanskje går det på dette med at noen elever trenger vanskeligere stoff å strekke seg etter, mens andre vil trenge forenkling av lærestoffet eller lenger tid for å tilegne seg det. Det virker som om det ikke finnes faste definisjoner av noen av delene, og ulike forfattere (og politikere) vil bruke begrepene på ulike måter.
Skolenettet bruker begrepet tilpasset opplæring både i forhold til enkeltelever som nevnt over, og i betydningen lokale tilpasninger av den sentralgitte læreplanen. I følge skolenettet er variasjon et nøkkelord innenfor tilpasset opplæring. Elevers (og læreres?) tilgang til ulike læringsarenaer og ulike læremidler er egne momenter innenfor dette. Her er det veldig lett å lese bibliotek mellom linjene, både de ulike læringsarenaene som vil finnes på et bibliotek, og de ulike læremidlene, på ulike nivåer, som biblioteket har eller kan ha til utlån.
På side 47 kan vi lese at "både individuelt arbeid mer generelt og arbeid etter arbeidsplaner fungerer svært ulikt for ulike elever. [...] Noen elever arbeider for eksempel svært lite når de må løse individuelle arbeidsoppgaver." Jeg undrer meg på om ikke disse litearbeidende elevene jobber like lite når det er gruppearbeid på gang? Bare at det er lettere å skjule sin manglende innsats når man er en del av en gruppe. Tavleundervisning er kanskje det aller enkleste å melde seg ubemerket ut av, alle elever har vel av og til skjermspareren på under forelesninger som av en eller annen grunn ikke fenger der og da.
Jeg har sansen for din humoristisk kritiske tilnærming til det pedagogiske ”visvas”.
SvarSlettTilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp nedfelt i Læringsplakaten: ”fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar”. Alt som gjøres for å oppnå tilpasset opplæring er differensiering. Dale og Wærness (i boka ”Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen, Cappelen 2003) opererer med sju grunnleggende kategorier for differensiering: elevenes læreforutsetninger og evner, læreplanmål og arbeidsplaner, nivå og tempo, organisering av skoledagen, læringsarena og læremidler, arbeidsmåter og arbeidsmetoder, vurdering.
Her ser jeg også mye biblioteket og bibliotekarene kan bidra med.
”Omfattende differensieringstiltak er likevel ingen garanti for at opplæringen er godt tilpasset. Differensieringstiltakene vil i større eller mindre grad treffe den enkelte elev.” (http://www.elevsiden.no/tilpassetopplaering/1104529521)
Hvis vi tror at sosiokulturell læringsteori har noe for seg, altså at læring er
• situert, dvs at læring alltid er forankret i en kontekst/virkelighet mer eller mindre fornuftig for den lærende
• en sosial aktivitet, den som lærer forholder seg til lærere, medstudenter og andre
• distribuert, med det menes at vi alle kan mye, men ikke det samme, vi har ulike ferdigheter og styrker, kunnskapsproduksjonen blir best når vi alle får bidra
• mediert, det vil si at vi forholder oss til hverandre, verden og læring ved hjelp av redskaper
vil det være fornuftig å gi elevene autentiske utfordringer der de kan jobbe sammen, enten ”resultatet” skal presenteres av én eller flere elever sammen.
Både individuelle arbeidsoppgaver og gruppeoppgaver må kreve mer enn bare ”riktig svar”. Mange såkalte gruppeoppgaver kunne like gjerne være individuelle fordi de ikke krever at alle skal bidra. Hvis gruppeoppgaven er et hørespill, ei bildefortelling eller en film med ulike oppgaver og roller fordelt på elevene, er det ikke mulig å lure seg unna. Ikke ønsker elevene det heller.
I en kommentar hos Ann-Kristin skrev jeg:
”I studiet "IKT og læring 1" er det 11 arbeidskrav, 6 gruppeoppgaver og 5 individuelle. Gruppeoppgavene jobber de med på samlingene og leverer ei uke etterpå. Studentene står på for hverandre og presterer mer enn forventet både faglig og ikke minst kreativt (det dukker opp mye uventet godt).
De individuelle oppgavene sliter de mer med. Det de leverer (for noen etter spørsmål om utsettelse) er uferdig. Mange av utfordringene i disse individuelle oppgavene ville studentene kunne "løse" bedre hvis de jobbet sammen, noe jeg oppfordrer til, men ...
Ligger det noe her?”
Les gjerne artikkel 5 i Krumsvik: "Digital kompetanse og tilpassa opplæring". Ca. 20 sider der mye er fornuftig og forståelig.
SvarSlettWill do, akkurat nå koser jeg meg med lav-prosjektet mitt, håper å ha det klart innen kort tid.
SvarSlett